En tid for å leve by Jan Kjærstad

En tid for å leve Reviews

• 
  Pia

  Storslått og detaljrik roman, handlingsdrevet og spennende, med et vell av karakterer som
  baler med livets helt store spørsmål. Jeg håpet underveis at boken var del av et kunstverk, der Kjærstad har lånt bort sitt gode navn og rykte til en forfatter som skulle parodiere ham. Det hadde vært en herlig tvist i tråd med bokens teatralske innhold!
  
  Selv om jeg savner Kjærstad på sitt beste i denne boken, så er han demonstrativt til stede, spradende blottlagt, med humrende nikk til leseren: «så du hva jeg gjorde der?» Litt for ofte har svært ulike karakterer svært like referanser (hvor mange personer i samme teatersal kan ha hatt livsendrende øyeblikk i samme lille landsby på Korsika, eller et helt spesielt forhold til Kings of Convenience?) Det hele virker mer som en skriveøvelse i briefing for en forfatter som synes selv han er veldig lur (se alle ledetrådene jeg legger ut!) og kulturell (se hvor mange ganger jeg kan referere til samme pianokonsert i en roman!) enn som en del av livets mange underfundige sammentreff.
  
  Hvis Kjærstad ønsker at vi skal tenke vi har mer til felles enn vi tror, får han sagt det rett ut gjennom den 24-årige syriske kvinnen som tenker: alle er alle. Hva mer vil han si? Inni er vi like? Ibsen er oppskrytt? Jeg vet ikke.
  
  Alle er kanskje alle, men alle karakterene i boken er hvertfall Jan Kjærstad og det er bokens svakeste trekk.
  
  Sjelden har jeg lest karakterer som demonstrerer tydeligere hvordan mann (70) tenker at andre er. Bokens influenser «Stalker-Stine (!)» skriver så gode filmanmeldelser at hun legger merke til intensjoner hos regissøren som til og med er gått skuespillerne hus forbi. Likevel fremstilles hennes tankemønster så nedlatende banalt av Kjærstad i form av fraser à la «OMG. Dette får jeg likes av.» Men hun får lov til imponere noen i boken likevel: «[…] her sto han overfor en kvinne som kunne sende avgårde en tweet og poste noe på Instagram, nær sagt samtidig.» Både Twitter og Instagram der altså, nær sagt samtidig, dere. I boken blir en førti år gammel skuespiller imponert av denne «bragden,» i virkeligheten er det vel den 70 år gamle forfatteren.
  
  Kjærstads forbløffende evne til å se alt fra eget perspektiv gjelder også måten han beskriver klassereiser: så tydelig fra elitens perspektiv, nevnte syriske kvinne er ett eksempel. Og tror Kjærstad virkelig at en nitten år gammel mann fra Rødtvedt som skal søke politiskolen blir imponert av damer som bruker ordet «sofistikert» om en drink, og tenker henført «hun kommer til å utvide vokabularet mitt?» Jeg tror ikke det. Og her er problemet med boken, jeg tror ikke på halvparten av karakterene.
  
  Personene i Kjærstads galleri faller av én etter én som vogner etter et løpsk lokomotiv på jakt etter nye referanser og intrikate tilfeldigheter. Det er synd, for de siste karakterene hadde fortjent mer plass og ikke minst, en ordentlig hensikt i historiens, tross alt, fornøyelige fremferd.
  
  
  
  
  
  
  --
• 
  Nina (ninjasbooks)

  Kjærstad har lenge vore en av mine favoritt-forfattere. Språket beveger meg på en måte som få andre forfattere klarer. Eg får lyst til å lese saktere, stopper opp for å virkelig ta inn enkelte setninger, og beundrer Kjærstad sin evne til å framstille spennende mennesker samtidig som en alltid får følelsen av at alle høyrer sammen. Denne boka var også slik. Kvart menneske var del av noko større, eller ‘alle er alle’. På denne måten gjorde det ikkje noko at leseren kun fikk små glimt av livet til den enkelte.
• 
  Cathrine

  En helt glimrende roman av Kjærstad. Historien til de ulike personene avdekkes som i en spiral, eller lag for lag som brettes til side. Alt griper inn i hverandre, og det føles som om man dras lenger og lenger inn i historien. Fantastisk skrevet, og mye uventet og spennende som dukker opp. Klarte ikke å legge fra meg boken, stod til slutt opp på natten for å lese den ferdig.
• 
  Mari Andersen

  Kjærstad skriver veldig godt, med livaktige og flotte skildringer. Liker flere av narrativene som blir fortalt gjennom boken, men jeg syns de blir litt for mange og noen av de oppleves som rent urelevante for bokens hovedtema. Men alle narrativene tar opp svært viktige og dagsaktuelle tema som jeg syns Kjærstad skildrer på en god måte. Vil nok anbefale denne, men ikke uoppfordret.
• 
  Birgitte Annie Molid Martinussen

  Orker ikke å lese denne boka ferdig, men kan allikevel med sikkerhet si at denne forfatteren ikke vet noe som helst om kvinner.
• 
  Geir Tønnessen

  Godt driv og underholdene, men særs lite original og kreativ. Føler jeg leser en bok av en forfatter som er minst 30 år yngre enn Kjærstad.
• 
  Vilde Løvaas

  3.5 stjerner. Underholdende bok, og jeg liker oppbyggingen med de ulike personene man blir kjent med, som i større eller mindre grad har en tilknytning til hverandre.
  
  Men den blir noe gjentakende og litt rotete. Det er som om Kjærstad prøver å få plass til litt for mye. Det er også noen betrakninger som oppleves som litt gammeldagse og, i mangel av et bedre ord, litt cringe.
  
  Alt i alt en ålreit bok som jeg er glad jeg plukket med meg. Men ikke en fulltreffer.
• 
  Daniel Sandin

  This is a novel with a main theme but structured as short stories glued together. Each person gets their own chapter while the main character comes in parallell. This is a structure I'm not too fond of, hence my lower rating. However, each person’s story is interesting and I would liked to have learnt more about them. There are many references to Norway, Oslo, Jotunheimen and Norwegian literature as well as internet phenomena around 2020 (a time stamp). I was lucky having just recently read Ibsen’s Hedda Gabler which somewhat is the main character here as well. A modern Hedda playing the role character Hedda. Some Jotunheimen references are also well known to me. The book is evidently written buy a man. Would the characters and details around the women have been described the same way by a woman? I doubt it.
• 
  Arild Sørensen

  En litt annerledes bok enn ellers, litt for fragmentert etter min mening selv om Kjærstad er en god forfatter. Mange små fortellinger om forskjellige mennesker som til slutt blir en del av samme handling.
• 
  Camilla Brandt

  Jeg opplever denne romanen som alt for intellektuell. Ideen bak er god, men jeg blir bare med på noen av karakterenes forløp. Resten blir for kalkulert.
• 
  Elianne

  Prachtig boek over de onbeduidendheid én het belang van nationale dichters zoals Ibsen, verteld door de ogen van 12 levensechte mensen die er voor een door Oslo wandelen op weg naar het Nationalteatret.
• 
  Amina Hofset

  det var underwhelming. boken hadde så mye potensial i plottet, kunne vært mye mer spennende enn den var.
• 
  Anki

  Et teaterstykke og veien dit for forskjellige mennesker, men blir for springende og ikke av hans beste bøker.
• 
  Matilde Gaupaas

  Lydbok. Likte. Liker sånn nå samler vi en hel haug med tilfeldige skjebner til en felles forestilling.
• 
  Magnus Trætteberg

  God underholdning, godt driv, men noen av de mange karakterene er for lite troverdig, og de tilfeldige sammenfallende i deres interesser og liv er for påtakelig i mange sammenhenger. Fin strandbok.
• 
  Lulu

  3,5 stjerner
• 
  Jonas

  «Hedda er Hedda»
  I premieren på Ibsens Hedda Gabler står hovedrolleinnehaver Hedda Christine Foss med en ekte, ladd pistol i hånden…
  
  Historien spiller rundt det doble navet Hedda, både karakteren (Gabler) og skuespilleren (Foss), i tiden frem til - og gjennom - premieren. Mellom skuespiller-Heddas tankestrømmer trekkes andre historier fra scenen og publikum inn, blant andre:
  • Henrik Adler spiller assessor Brack på scenen, men utenfor scenen, som Foss’ kjæreste, har han rollen til Gablers ektemann («Henrik Adler er Jørgen Tesman»).
  • Felix Boger, forfatter og Foss’ tidligere kjæreste, sitter midt på 3. rad, men får i boken rollen som Gablers tidligere kjæreste («Felix Boger er Eilert Løvborg»).
  
  Pistol-Hedda Gabler er kanskje Henrik Ibsens mest uberegnelige personlighet. Et gjennomgående tema i boken er valg vi tar - bevisste, ubevisste, kalkulerte eller på impuls - og hvordan påvirker livene våre.
  
  Ibsens stykke ender med Gablers mer eller mindre uforståelige selvmord. Pistolen avfyres på scenen. Kan «Kjærstad er Ibsen» gi Hedda et valg - fri vilje - eller er hendelsesforløpet sjebnestyrt?
• 
  agnes marie

  Smart, rask og tankevekkende. Jeg elsker bøker som spiller på konseptet med menneskers historier som påvirker hverandre, og denne boka var ingen unntak. Til tider kunne tingene som dukket opp dukke opp litt FOR mange ganger til at det egentlig var realistisk, men det plaget meg egentlig ikke. Handlingen er spennende og du kommer raskt inn i det, til tross for skiftene i synsvinkel. Dette er en bok som får deg til å tenke, og ikke minst sette pris på alle de små gledene i livet, som krydrer boken, eks: å se på bevegelsene i hengebjørka utenfor vinduet når det blåser. Dette er en sånn bok jeg skulle ønske jeg hadde kommet på å skrive selv!
• 
  Han Far

  3,5
• 
  Erik Sørgjerd

  More like en tid for å skrive en bedre bok. Amiright??
• 
  Bogens Liv

  Find anmeldelsen her:
  https://www.instagram.com/p/CoGAePsLJ...
  
  Tusind tak til @forlagetgyldendal for anmeldereksemplaret!
  
  “En tid til at leve” af Jan Kjærstad er en bog om identitet og om liv og død. Det er en thriller, men er meget mere end det.
  
  En række af mennesker er til premiere i Nationalteateret i Oslo. Alle har de en udfordring og noget at bekymre sig om. En lærer er bange for, at han vil blive involveret i en MeToo-skandale. En far har mistet sin datter til selvmord. En pige vil rejse sig under forestillingen i protest. På scenen står Hedda Christine Foss. Hun står med en ladt pistol. I stykket begår hun selvmord. Foran hende blandt publikum er både hendes tidligere kæreste, en kritiker og landets statsminister.
  
  Jeg vidste ikke, hvad jeg skulle forvente af “En tid til at leve”, men jeg blev bestemt positivt overrasket. Overrasket meget positivt.
  
  Der er spænding allerede fra første side. Fra de første ord. Allerede her, er det tydeligt, at vi har med en række mennesker at gøre, der ikke helt kan finde deres plads. Der ikke helt ved, hvad de skal stille op.
  
  Det er en aktuel bog. En bog om identitet, bekymringer og om eksistens. En bog om mental sundhed og om, hvad der definerer os som mennesker. Hver karakter i bogen har noget at kæmpe med. Hver forsøger de at finde meningen med livet. Hver karakter føler sig misforstået af samfundet.
  
  Sproget er utroligt godt med mange detaljer. Måske er det næsten sproget, der bærer fortællingen. Plottet er også godt, men sproget er noget helt særligt.
  
  “En tid til at leve” af Jan Kjærstad er en kompleks, men også en utroligt spændende og interessant bog at læse.
  
  Antal stjerner af 6: ⭐️⭐️⭐️⭐️⭐️
• 
  Dorthe

  Der er få, der som Jan Kjærstad kan binde en historie sammen, så den bliver nutidig og samfundsrelevant for os alle sammen.
  
  Jeg er meget begejstret for bogen, og jeg ser klare referencer til hans tidligere forfatterskab med triologien om Jonas Wergeland.
  Omdrejningspunktet i “En tid til at leve” er præmieren på et Henrik Ibsen stykke “Hedda Gabler” på nationalteateret i Oslo.
  Det er her alle personerne samles. Der er læreren med gymnasieklassen, der er bange for en Me too-sag - for gik ham lidt for vidt…. Der er teaterkritikeren, der er ude på at sable alt kunst med - og vi finder ud af hvorfor. Der er de to hovedrolleindehavere i Ibsen stykket, hvor den enes karriere måske/måske ikke er ved at være slut. Der er influenceren, der ikke helt forstå hvilken magt hun har, den syriske flygtning, der stadigvæk undres over stilheden i Oslo efter hendes flugt fra Damaskus, og mange flere hvis historier væves ind i hinanden og bindes sammen af de samme kulturreferencer fx. filmene Cinema Paradiso og Hitchcocks Vertigo. Slutningen er meget overraskende….
  
  Bogen er virkelig anbefalelsesværdig ⭐️⭐️⭐️⭐️
• 
  Kurt Thybo

  Jan Kjærstad: En tid til at leve får mig til at tænke tilbage på de fremragende romaner om Jonas Wergeland. Også i denne nye roman er der overvejelser over dette at være norsk i Norge. Set fra flere vinkler gennem en del figurer, der alle skal til premiere på Ibsens Hedda Gabler på Nationalteatret. Gymnasielæreren, der er der med sin klasse og som har været lidt for tæt på en af de kvindelige elever. Den lidt kantede digter og forfatter, der var kæreste med hovedrolleindehaveren, men droppede hende, fordi hun ikke var klog nok. Den unge syriske flygtning, som ved mere om Norge end mange nordmænd. Hun elsker freden og livet, men savner Damaskus og faren. En del andre publikummer får vi indsigt i. Stalker Stine, der er influencer og som har en udløsende effekt på afslutningen af forestillingen Hedda Gabler. En spektakulær afslutning, der for evigt vil gøre parret der spiller Hedda Gabler og den mandlige modpart berømte. Læs selv den underfundige, ironiske og smart fortalte roman. En rigtig Kjærstad.
• 
  Jannicke Myre

  Jeg er litt usikker på hvorfor jeg havna akkurat her til slutt. Boka var farlig nærme å få terningkast 3 ettersom plottet kjedet meg overraskende mye. Veit ikke helt hvorfor jeg først forventet noe som kunne minne om breakfast club, men det var absolutt inne det jeg leste. Plot twisten som kommer i nest siste kapittel fanget meg og snudde det hele for meg. Allikevel kom den noe sent, og selve avslutningen var forvirrende. Elsker alle de små detaljene og linjene de trekker mellom alle karakterene.
• 
  Lina Mathilde

  Jeg likte mesteparten av boka, men syns slutten gikk alt for fort. Plutselig var man bare tom for sider. Men det var veldig spennende å høre alle de forskjellige tolkningene av Hedda Gabler. Jeg har verken sett eller lest stykket, men føler likevel jeg kjenner henne. Og det var noen interessante karakterer med i boka. Spesielt hun som spilte Hedda.
• 
  Dorthe Svendsen

  Har gledet meg lenge til å ta fatt på #jankjærstad sine bøker. Dette ble den første. Dette var en utrolig gøy måte å sette sammen en historie på. Sånne oppsett kan jeg lese mer av, og gjerne med slike elementer av virkelighet som her. Ikke den beste boka jeg har inntatt, men kjempegøy satt sammen. Gleder meg til å lese mer
• 
  Hege

  Umulig å legge fra seg. For en fortellerkunst, for et persongalleri, og ikke minst, for et fantastisk språk. Høydepunktet for meg ble kapitlet om den syriske flyktningen, Sayah Ayoub. Eneste negative jeg har å si, er at jeg synes den sluttet litt for brått, den kunne gjerne vært 2-3 kapitler lengre.
• 
  Ragne

  Alt i alt en bra bok, men til tider ganske langdryg. En del unødvendige gjentagelser, og en del litt kjedelige klisjeer. Men og et par artige røde tråder (som med nøkkelen).
  Den fremkalte et tungsinn, så finn noe annet dersom du sliter for tiden.